vommolspelet

spellemannpaataket

slide_1

slide_2

HISTORIE

Sparbu Teaterlag vart stifta 14. Januar 1922.

Initativtaker og lagets første formann var Hans Ystgaard. Med seg i det første styret hadde han Knut Forseth og Odlaug Solberg.

Amatørteater har sterke tradisjoner i Trøndelag. Forløperen til Sparbu teaterlag, Andhrimmer – vart stifta alt i 1898. Andhrimmer (forøvrig var Andhrimner kokken i Valhall) lever fortsatt i Sparbu Teaterlag, som navn på lagets medlemsblad. Paragraf 1 i formålsparagrafen sier: Sparbu Teaterlag, som er eit spellag innan UL Framtid, har til formål å øve opp sine lagsmedlemmer i opplesnad, song og framsyning av spelstykke… Sjøl om formålsparagrafen tilsier at laget er en del av UL Framtid, har laget i stor grad fungert som en frittstående organisasjon, men heilt fram til vår tid har laget hatt en nær tilknytting til den frilynte ungdomsrørsla.

I perioden fram til 1940 vart det årlig innøvd fem-seks stykker. Ofte var det et par øvinger – og så smelte man til på ungdomslagsfester, hornmusikkfester, skytterlagsfester og lignende. Overskudd fra teaterframsyninger i mellomkrigstida gikk ofte til humanitære formål, f.eks til radio på gammelheimen, støtte til vanskeligstilte familier osv.

Fra første stund har forsamlingshuset Åsheim vært Sparbu Teaterlag sin hovedarena. I alle år med unntak av 1940-44, har det årlig vært teater- premiere 3. juledag. Fram til 1983 drev laget en betydelig turnevirksomhet. Utfluktene skjedde ofte med buss, og mange historier og anekdoter verserer fortsatt fra turnetiden.

Tradisjonelt har repertoaret vært dominert av folkekomedier og farser, men med jamnlige innslag av drama og musikaler. I 1977-78 satte laget opp Anne Franks dagbok med Knut Jensen fra Trøndelag Teater som instruktør. Stykket fikk svært rosende omtale, og tok første premie under amatørteateruka på Trøndelag Teater 1978. I 1978 kom det istand et samarbeid mellom riksteateret, U.L Øyna og Sparbu Teaterlag om oppsetting av Den fjerde nattevakt. Resultatet ble også denne gangen svært bra, og laget hadde på nytt utvidet sin horisont.

1983 ble på en måte et nytt vendepunkt i lagets historie, med Spelemann på taket på plakaten. Stykket ble en stor suksess med 5000 mennesker og kaffe fra bedehuskjeler, som Aftenposten kommenterte. Det mosaiske trossamfunn i Trondheim besøkte oss på en av forestillingene, og de sørget for at det ble planta to trær i Israel til ære for Sparbu Teaterlag. Laget ble invitert til Nordisk Amatørteaterfestival i Hänøsand i Sverige med stykket.

Etter 1984 har Sparbu Teaterlag stort sett spilt sine forestillinger på Åsheim. Laget har våget seg ut på flere dramatiske utfordringer som vi ubeskjedent nok, tør påstå at det står respekt av. Vi nevner: tolvskillingsoperaen, My Fair Lady og en Medsåmmårsnattsdrøm av Shakespeare, oversatt til Sparbu-mål av Hans Magnus Ystgaard. I tillegg til de store hovedoppsetningene har også laget satt opp kabareter, revy, barne teater og enklere underholdningsinnslag. I mange år har teaterlaget årlig satt opp skoleforestillinger i samarbeid med Mære skole.

Sparbu Teaterlag har endret arbeidsform opp gjennom årene, fra enkle stykker med kort innøvingstid og stor turnevirksomhet til store ressurskrevende stykker med Åsheim som fast scene.

I forbindelse med 800-årsjubileet for Mære Kyrkje oppførte teaterlaget Merespelet, et historisk spel forfatta av Inger Ramberg Røthe. Spelet vart satt opp i kjerka, med Mære sokneråd som medarrangør. Merespelet vart og oppført våren 1995.

Fra 1991 har Sparbu Teaterlag annenhver høst arrangert revygalla i Mærehallen. Revygallaen er stort sett satt sammen av gode revy-nummer fra Revyfestivalen på Høylandet.

HOVEDOPPSETNINGER: